Drivstoff for kroppen og en livsviktig allrounder
Selv i oldtiden visste folk at blod spilte en viktig rolle i kroppen, men uten å kjenne til den nøyaktige medisinske bakgrunnen. I dag vet vi mye mer om blodets rolle som et «flytende organ». Det spiller også en viktig rolle i kroppens helbredelsesprosess.
Blodets rolle
Medisinsk sett er blod et vev som består av faste og flytende komponenter. Voksne har rundt fem til seks liter blod i kroppen. Hjertet fungerer som en pumpe som driver blodsirkulasjonen. Blodet når nesten alle deler av kroppen via karsystemet – som utrolig nok er over 100 000 kilometer langt! Blodsirkulasjonen er et lukket system. Hjertet pumper opptil 15 000 liter blod hver dag gjennom karsystemet, og er dermed forbundet med alle andre organer. Blodet utfører ulike livsviktige transport- og reguleringsfunksjoner:
Medisinsk sett er blod et vev som består av faste og flytende komponenter. Voksne har rundt fem til seks liter blod i kroppen. Hjertet fungerer som en pumpe som driver blodsirkulasjonen. Blodet når nesten alle deler av kroppen via karsystemet – som utrolig nok er over 100 000 kilometer langt! Blodsirkulasjonen er et lukket system. Hjertet pumper opptil 15 000 liter blod hver dag gjennom karsystemet, og er dermed forbundet med alle andre organer. Blodet utfører ulike livsviktige transport- og reguleringsfunksjoner:
- Tilførsel av næringsstoffer og oksygen til kroppen
- Jevn fordeling av kroppsvarme
- Transport av hormoner og andre signalstoffer som formidler viktig informasjon i kroppen – for eksempel at lavt blodsukkernivå signaliserer behov for matinntak
- Forsvar mot patogener ved bruk av spesialiserte celler (hvite blodlegemer og antistoffer)
- Bruk av spesielle celler og proteiner for å stoppe blødninger i sår
- Tilførsel av næringsstoffer og oksygen til kroppen
- Jevn fordeling av kroppsvarme
- Transport av hormoner og andre signalstoffer som formidler viktig informasjon i kroppen – for eksempel at lavt blodsukkernivå signaliserer behov for matinntak
- Forsvar mot patogener ved bruk av spesialiserte celler (hvite blodlegemer og antistoffer)
- Bruk av spesielle celler og proteiner for å stoppe blødninger i sår
- Tilførsel av næringsstoffer og oksygen til kroppen
- Jevn fordeling av kroppsvarme
- Transport av hormoner og andre signalstoffer som formidler viktig informasjon i kroppen – for eksempel at lavt blodsukkernivå signaliserer behov for matinntak
- Forsvar mot patogener ved bruk av spesialiserte celler (hvite blodlegemer og antistoffer)
- Bruk av spesielle celler og proteiner for å stoppe blødninger i sår
Sammensetning av blod
Blodlegemer er de faste komponentene i blod. Man skiller mellom røde blodlegemer (erytrocytter), hvite blodlegemer (leukocytter) og blodplater (trombocytter). Blodlegemer produseres i beinmargen: «stamceller» deler seg og blir til blodplater, i tillegg til røde og hvite blodlegemer og deres undertyper.
Den flytende komponenten i blod er blodplasma. Dette er 90 % vann og inneholder andre stoffer, inkludert mineralsalter, glukose (blodsukker) og proteiner, metabolske produkter, enzymer og hormoner.
Blodtellinger
Bare omtrent 10 % av hvite blodlegemer (leukocytter) finnes i blodet. Navnet kommer fra den hvitaktige fargen de har i ufargede blodutstryk. De fleste hvite blodlegemer finnes i beinmarg og vev. De er en viktig del av immunforsvaret, nøytraliserer patogener og spiller derfor en viktig rolle i forsvaret mot betennelse, infeksjon eller allergiske reaksjoner.
Blodplater produseres i benmargen. De er det viktigste elementet i blodkoagulering og hemostase, ettersom de danner en propp som lukker såret ved vaskulære skader. Når blodplatene ikke fungerer som de skal, er det en økt tendens til blødning, noe som fører til at sår blør lenger enn vanlig.
Ved å ta en blodprøve og utføre ulike tester kan leger trekke en rekke konklusjoner om en persons helse basert på blodets sammensetning. En blodtelling brukes til å sjekke om fordelingen av blodlegemer samsvarer med fordelingen til en frisk person. Blodtellingen viser resultatene av telling av de faste komponentene i blodet, dvs. de røde og hvite blodlegemene og blodplatene. Blodtellinger for friske mennesker har mange røde blodlegemer, noen hvite blodlegemer og noen blodplater.
Voksne har rundt 30 000 milliarder røde blodlegemer som sirkulerer i blodet i omtrent 120 dager før de dør og erstattes av nye. De er ansvarlige for å transportere oksygen fra lungene til kroppen. På tilbakereisen frakter de noe av karbondioksidet til lungene, der det frigjøres og pustes ut. En viktig komponent i erytrocytter er det røde blodpigmentet hemoglobin. Hemoglobinets hovedoppgave er å binde oksygen i lungene og transportere det til celler i kroppen.
ACP-behandling bruker autologt blod til å støtte kroppens egne helbredelsesprosesser
I dag finnes det spesielle behandlingsprosedyrer som utnytter blodets egenskaper for å støtte kroppens egne regenerative evner. Disse inkluderer ACP-behandling. Dette er en type behandling med autologt blod som hovedsakelig brukes av ortopediske kirurger og idrettsleger i smertebehandling, særlig for behandling av slitasjegikt, degenerative seneskader og akutte idrettsskader.
Ved ACP-behandling benyttes en spesiell prosess for å trekke ut blodplasma fra pasientens eget blod. Dette plasmaet inneholder en svært høy konsentrasjon av blodplater. Disse frigjør vekstfaktorer direkte på skadestedet, som begynner å reparere skadet vev ved å regenerere skadede celler. Samtidig reduseres vevsbetennelsen, som er ansvarlig for hevelse og feber. Betennelsen reduseres, slik at leddene blir mindre smertefulle og mer mobile.
- Tilførsel av næringsstoffer og oksygen til kroppen
- Jevn fordeling av kroppsvarme
- Transport av hormoner og andre signalstoffer som formidler viktig informasjon i kroppen – for eksempel at lavt blodsukkernivå signaliserer behov for matinntak
- Forsvar mot patogener ved bruk av spesialiserte celler (hvite blodlegemer og antistoffer)
- Bruk av spesielle celler og proteiner for å stoppe blødninger i sår
